Det finnes attraksjoner man “stikker innom” når man først er i byen. Og så finnes det steder som ligger der før reisen begynner – som en idé, en nysgjerrighet, en forventning. MUNCH tilhører ofte den siste kategorien. Men hvordan måler man noe så flyktig som motivasjon?

Rapporten tar utgangspunkt i nettopp dette: forskjellen mellom et besøk og et reisemotiv. Den spør ikke bare hvor mange som går inn døren, men hvorfor de i det hele tatt kom til Oslo. Var museet en bonus? En av flere grunner? Eller selve gnisten som gjorde at reisen ble bestilt?

For å komme nærmere svaret brukes en motivasjonsbasert, konservativ metode (SMIL). Den er laget for å skille det som kan tilskrives MUNCH, fra det som egentlig skyldes alt det andre byen også er: møter, venner, jobb, fjord, festivaler, tilfeldigheter. Når effekten først er avgrenset på denne måten, kan ringvirkninger knyttes til det som faktisk er “utløst” – ikke bare det som skjedde etterpå.

Derfor er rapporten interessant langt utover kulturfeltet. Den gir destinasjonsaktører og reiseliv en mer presis måte å forstå hvorfor mennesker velger en by. Den gir byutviklere og offentlige beslutningstakere et grunnlag for å diskutere kultur som investering – ikke bare i opplevelser, men i attraktivitet og omdømme. Og den gir publikum en påminnelse om at kunst noen ganger virker på den mest praktiske måten av alle: Den får oss til å reise.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra MUNCH.

Publisert:

September 5, 2025